– Utenforskap er noe jeg trodde var et problem i hele Norge. Men jeg har merket etter hvert at det er mer av det i Kristiansand – det er mer lukket her, sier Frida Isabella Milan (18).

Utenforskap, prestasjonspress, hets og rasisme er blant Kristiansands største utfordringer for unge, mener både hun og medelevene Ellen Rørly (18), Adelina Ardeleanu (18), Hannah Eike Velken (17), Ahmed Alhamod (17) og Thomas Midbøe (18) fra Tangen videregående skole.

Alle seks er førstegangsvelgere ved høstens valg, men så langt ikke imponerte over politikerne i hjembyen.

– Det er mange problemer i Kristiansand. Mental helse, utestenging..., starter Thomas.

Ønsker holdningsendring

Før den politiske debatten «Sørlandet – Sør for Norge» – som arrangeres torsdag 7. september klokken 19.30 på Smag & Behag av demokratiprosjektet Debattene for Norges fremtid og Avisen Kristiansand – oppsummerer elevene Kristiansand slik:

Vanskelig å orientere seg i det politiske landskapet. Følelse av å ikke bli hørt, at ingenting nytter. Prestasjonspress og utenforskap fører til mental slitenhet.

Det siste har Adelina Ardeleanu (18), selv følt på kroppen. Hun kom til Norge som tiåring fra Moldova.

– Ungdom i dag har veldig mye press på seg: Vi må jobbe, vi må klare å gå på skolen, vi må også trene på fritiden, vi må også være sosiale. Det blir veldig mye og det er mange som blir mentalt slitne og gir opp, sier hun.

Frida Isabella er enig. Med mor fra Uruguay og far fra Cuba har hun perioder i oppveksten bodd i Sør-Amerika – og betraktet Kristiansand fra både inn- og utsiden:

– Det må til en holdningsendring.

– Blir ikke hørt

Elevenes innspill harmonerer med forskningen til postdoktor Ronald Mayora Synnes (41) ved Universitetet i Agder (UiA). Han stiller som debattant under torsdagens debatt.

Synnes er sosiolog og forsker ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA. Han har skrevet doktoravhandling om ungdom i migrantmenigheter og forsker for tiden på ungdom og unge voksne som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring.

Alt Tangen-elevene trekker frem, stemmer, mener forskeren. Han fremhever følgende utfordringer for Kristiansand:

  • Høy andel unge med barnevernvedtak som ikke fullfører videregående innen de er 23 år gamle.
  • Dårlig oppfølging. Saksbehandlere / sosialarbeidere får ansvar for flere brukere enn de klarer å følge opp.
  • Mange unge faller utenfor.
  • Strukturell rasisme. Forskjellsbehandling av flerkulturell ungdom.

Få unge med minoritetsbakgrunn har sentrale politiske verv og dermed utsikter til politisk makt, påpeker Synnes.

– Når vi har så utrolig få minoritetsungdommer politiske posisjoner, sliter vi. Stemmene deres blir ikke hørt. Da gir man også opp.

– Må prestere deg til «norskhet»

Privat er den gifte trebarnsfaren, som selv flyttet fra Venezuela til Norge for kjærligheten som 23-åring, bevisst på hvordan han oppfører seg i det offentlige rom. Gjennom studier og jobb har Synnes også bodd i Argentina, Equador og Bolivia. Det har lært ham å navigere. Skal han gå gjennom Markens gate, er oppskriften denne:

– Som svart mann lærer man seg hvordan man skal opptre. Jeg må gå i et rolig tempo og gjerne få ansiktskontakt med folk. Jeg demper meg ned, går annerledes enn det som er min normale gange og fokuserer på å være flytende i norsk, forteller forskeren.

Han er urolig for flinkhetspresset dette legger på ungdom.

– Du må prestere som flerkulturell: Du forsøker å gjøre deg til noe. Du er «stuck» med hudfargen, så du må prestere deg til norskhet og aksept.

Vil stemme blankt

For norskirakiske Ahmed fra Tangen videregående blir det viktig å mestre ulike roller. Fullt og helt seg selv våger han bare å være med familie og venner:

– Når en norsk person ser meg er det første de ser hudfargen. Da vil jeg prøve å oppføre meg «hvitere», sier 17-åringen.

Ungdommen postdoktor Ronald Mayora Synnes har forsket på forteller ham at når de gjør noe dumt, trekkes bakgrunnen frem.

Dette kjenner forskeren igjen Han opplever det samme selv.

– Har jeg gjort noe galt, er jeg «mannen fra Venezuela». Presterer jeg noe positivt, er jeg «norsk».

Og kommunevalget med hele 18 partilister? Synnes vurderer å gjøre noe han aldri har gjort før:

– Jeg skal stemme blankt i år. Jeg har tidligere kritisert folk med minoritetsbakgrunn for å ikke bruke sin stemme. Men til slutt gir man opp. Hvorfor stemme når du ikke blir representert?

– Vær modige

Ungdomsforskeren er også bekymret for hetsen mot unge skeive og Pride.

– Å ikke like homofile og transpersoner; det er liksom ok på Sørlandet. Her kan til og med enkelte innvandrere og konservative nordmenn møte hverandre: Ved å mene at det ikke er greit å være homofil, sukker Ronald Mayora Synnes.

Dette har Hannah Eike Velken (17) følt på. Når hun kler seg i en T-skjorte med regnbuefarger, følger frykten.

– Å være ung og skeiv på Sørlandet kan være veldig vanskelig. At de brenner Pride-flagg er skummelt, sier hun til KRS.

– Jeg tror det skyldes bibelbeltet. Mange på Sørlandet bruker religionen som skjold.

Kunstlinjeelev Ellen Rørly (18) mener det er på høy tide med endring.

– Vær modige, er hennes budskap til politikerne.

– Prøv nye ting som gjør det lettere å være forskjellig.